Historic Melaka

Jada, Melaka var en historisk by. Og den var fin og det var inge skyskrapere her. Men når vi hadde vært der i to dager hadde vi sett alt to ganger og til og med hatt tid nok til en tur til Pulau Besar.

ChinatownVi kom til den utrolig stress busstasjonen tidlig nok til å spise litt Nasi Goreng (stekt ris). To porsjoner og to cola = 12 Rm (19kroner). Så fant vi bussen. Den kostet under halvparten av Trans Nasional som jeg egentlig hadde planer om å ta men som var utsolgt. Jeg var derfor litt skeptisk og redd for at vi var på den lokale billigbussen. Men vi fikk air-condition i bøtter og spann og frøs i to timer mens vi kjørte sør-vestover.  En billett kostet 9.40RM, ca 16kronerSykkeltaxi

 Vel fremme i Melaka fant vi en taxi som kjørte oss til Hotel Puri – "in the heart of Melaka". Han gav oss og en hel haug med Rambutan (nam-frukt). Vi sjekket inn på dette historiske hotellet og gikk en tur på byen. Det virket som om mye var stengt på fredagen, så vi slet litt med å finne mat, men det gikk bra tilslutt. Vi fikk i oss noen øl også :p

Lørdagen startet med regn og torden, så vi hang ut på hotellrommet til det lysnet litt. Vi hadde planer om å ta tolv ferja til Pulau Besar, men pga regnet ble det utsatt. I mellomtiden gjorde vi en liten sightseeing runde og fikk se det byen hadde å by på.  Thomas nektet med å ta en av de festlige sykkeltaxiene som preget bybildet med tuting og høy musikk, men i ettertid var det kanskje likegreit.

Pulau BesarPå Pulau Besar ferja var det masse lokale med masse bagasje. Når vi kom frem merket vi fort at øya ikke var det Paradiset vi hadde sett for oss. Den var ganske kjip i forhold til Tioman, men alikevel fin i forhold til andre steder i verden. Den var derimot ikke bebygd, og av de to hotellene vi såg var bare ett åpent. Det andre såg ut til å være en ganske dyr resort med fint svømmebasseng og små hytter, men det såg ut til å være forlatt for lenge siden. 

Etter mye leting og en viss irritasjon fra undertegnede fant vi endelig mat og vann. (Jeg har jo ikke akkurat rykte på meg for å være så veldig glad når jeg er sulten). Det ble Nasi Goreng igjen, ettersom det er det tryggeste valget for en nesten vegetarianer. 

Gammel kirke i MelakaVi gikk en liten runde på stranden, Thomas badet. Jeg fikk blodet tappet av mygg og vi tok ferjen tilbake. I Melaka var markedet i Chinatown åpnet igjen og vi shoppet litt før vi prøvde oss på middag på The Coconut House. Her hadde de byens beste pizza, men den var også byens minste, og manglet tomatsaus. Så vi var litt skuffet og gikk videre. Vi var innom The Geographer, en berømt bar. Her var det god øl men dårlig live-musikk, så vi fortsatte til The Nest. Her var det nok ganske nyåpnet for kelnerene hadde ikke helt roen, men ølén var god og sangeren ikke så høylytt som andre steder.

Søndagen var en av de varmeste dagene jeg har opplevd her nede, så vi gav opp all form for bevTravel Jonker streetegelse og slo oss ned på the Geographer for å drikke vann, brus, kaffe og spise lunsj. Vi satt der i over tre timer og prøvde samtidig å pugge litt gloser. Det funket ganske bra. 

Veien tilbake til byen var evig lang og full av kø. Det var en ulykke litt utfor byen med en motorsyklist som fremdeles lå i veikanten når vi kjørte forbi. Han låg i stabilt sideleie, så jeg håper han ikke var død. Det sies at 5 mennesker dør i trafikken i KL hver dag. Skremmende. Vi var hjemme i ti tiden og gadd ikke strsse med de teite taxiene utfor busstasjonen, så vi bestemte oss for å gå hjem. Det var ikke så langt som jeg trodde. 

This entry was posted in Malaysia, Reise. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>